Grete Syvertsen er i disse dager aktuell med diktsamlingen «Øyeblikk av lykke» der hun søker å belyse samspillet mellom naturkreftene og menneskets indre krefter.

Som en åpen og søkende person, forsøker Syvertsen å se og forstå sammenhenger og utvikling både på det menneskelige plan og i det store bildet. Menneskemøter fascinerer og inspirer henne, både generelt, og mer abstrakt gjennom kunstopplevelser:

— Jeg er en ivrig leser og får gjennom litteratur et innblikk i ulike historier og karakterer, der jeg kan leve meg inn i mange ulike skjebner, forteller hun.

I utdannelsesforløpet frem mot å bli psykodramaterapeut sto spontanitet og kreativitet sentralt, og Syvertsen lærte slik å gi uttrykk for sine lengsler og savn. Hun fikk også nye venner som delte hennes interesse for å skrive.

— I koronatiden i 2020 meldte vi oss på den digitale forfatterskolen til K. Henningsen. Det ble både lærerikt og inspirerende. Ved et tilfeldig møte traff jeg en forfatter som overbeviste meg; «Send det inn, hva har du å tape?» Jeg ble veldig gledelig overrasket over å bli antatt!

Diktene er skrevet over flere år. Glede og tilknytning til naturen har vært en inspirasjonskilde. Allerede som barn kjente Syvertsen en sterk samhørighet med naturen. På gården til besteforeldrene fikk hun være med å stelle dyrene og følge kuene gjennom skogen til setra, og hun kan mimre tilbake om dagene sammen med mormoren:

— Jeg husker den gode følelsen av å gå der på stien med gummistøvler og en liten kjepp i hånda sammen med mormor og kuene. Da var jeg i ett med naturen og alle skogens lyder og dufter, og hvordan trærne vinket og blomstene nikket. Jeg husker hvordan mormor smilte og godsnakket med både meg og kuene. Alt det mystiske og magiske jeg så i skogen, trollbandt meg, og etter hvert begynte jeg å dikte historier som jeg fortalte til de yngre kusinene mine om kvelden. Disse minnene har vært grunnleggende for min opplevelse av hva trygghet og kjærlighet er. Hver gang jeg reiste hjem til byen igjen, lengtet jeg tilbake til livet på bondegården.

Også i sitt voksne liv har forfatteren likt å dele fine opplevelser i naturen med familie og venner, både i inn- og utland. Der har også fotoapparatet blitt brukt flittig, og noen av bildene hennes kan vi nå se sammen med diktene i «Øyeblikk av lykke».

Syvertsen forteller at det er en parallell mellom diktskrivingen og hennes egen utvikling. Slik kan diktene gjenspeile en reise i oss og utenfor oss. De illustrerer menneskenes sårhet og lengsler, håp og kjærlighet, vevd sammen med naturens sårbarhet, skjønnhet og mangfold. Diktene er derfor en blanding av fiksjon og virkelighet.

— I menneskenes liv, som i naturen, blir vi utsatt for mange slags ødeleggende stormer og katastrofer. Så slipper lyset til, og det vokser opp noe nytt som har skiftet form, fordi stormen laget en liten endring i landskapet. Vi må forholde oss til det ytre for å forstå oss selv, i relasjon til medmennesker og all natur. Jeg håper diktsamlingen kan inspirere leseren til å stoppe opp, åpne sansene uten å tolke, og kanskje oppleve noe bakenfor, noe ordløst? Et øyeblikk av lykke?

Boken er aktuell for alle søkende voksne som er åpne for utvikling og refleksjon. Syvertsen opplever at hun i skrivingen kommer i kontakt med det underbevisste i seg selv – det man vet, men ikke er klar over at man vet. Slik kan diktene avdekke noe leseren kan kjenne seg igjen i eller oppdage om seg selv. Denne selvransakelsen tar heller ikke slutt; Syvertsen har flere uredigerte manus som hun ønsker å jobbe videre med og som kan inspirere gamle og nye lesere til videre refleksjon i fremtiden.

For mer informasjon om boken, klikk her!