Ekte mennesker, ekte historie, sett med våre moderne øyne. Kjersti Waterloo tar oss på en tidsreise i trilogien Oset ved elva Nid. – Når historietimene blir tørre, la oss ta turen med tidsmaskinen å se sannheten selv, lokker Waterloo.

Kjersti Waterloo flyttet inn i en ny leilighet og stilte seg selv et par enkle spørsmål: Er det spøkelser her? Har noen dødd her? Svaret fant hun i digitalarkivet. Det var ikke registrert døde på adressen, men det viste seg at åtte personer hadde bodd på et areal som tilsvarte halvparten av den leiligheten hun selv disponerte over. Hun spurte seg selv om hun ville klart å leve på denne måten, og svaret ble et rungende nei. Dermed var plottet til bokserien klar: Hvordan ville moderne mennesker klare seg i en mer primitiv tid?

I bøkene bruker Waterloo historisk korrekte settinger og ekte mennesker, mens selve hovedkarakterene er fiktive.

– Konseptet «tidsreise» er selvsagt ikke noe nytt, men det er lite brukt i norsk litteratur. Premisset for denne historien krever nok et litt åpent sinn av leseren, sier forfatteren.

Hverdagene er slett ikke preget av historie.

– Jeg jobber med support i et teknologifirma til daglig. Resten av tida liker jeg å lage og spise god mat, sladre på kafé, drikke vin, reise (når samfunnet en gang åpner for det igjen), sluke serier på sofaen, lese bøker og google alt jeg kommer over, forteller forfatteren.

Hun mener at trilogien Oset ved elva Nid kan leses og nytes av alle. Den byr på lærdom om en tid som var og som aldri kommer igjen.

Waterloo har skrevet bøker som hun selv ville lese, med spenning, humor og fare som viktige ingredienser.

– Ideen var å benytte en periode vi ser lite av i norske filmer, serier, og bøker. Trondhjem, hvor bøkene er skrevet og handlingen utspiller seg, er rik på historie som vil bli fortalt. Det skjedde mye dramatisk og interessant der i middelalderen, forteller hun.