NRK-duoen Gokstad og Bache utforsker et mørkt kapittel i norsk historie når de i TV-serien «Team Bachstad i Karibia» besøker slaveøya St. Croix (i episode 7, som vises på NRK1 28. november). Forfatter Else Skranefjell har skrevet inngående om slavetrafikken i bokverket «Den lange reisen til St. Croix».

I «Den lange reisen til St. Croix» skriver Skranefjell om sin tipp-tipp-tippoldefar, som var embetsmann på den dansk-norske slaveøya St. Croix i Karibia fra 1764 til 1779. – Slavene var det hvite mindretallets eiendom og ble styrt av offentlige strafferegler, forteller Skranefjell, som følger sin forfader Ferdinand gjennom både gleder og sorger. Han giftet seg med en farget kvinne, Elisabeth, og sammen flyttet de til Fredrikstad i 1779.

To historier appellerte

Det var Skranefjells interesse for slektsgransking som satte henne på sporet av slavehistorien. – Slektsforskningen min i 2013 avdekket to spennende historier, som begge appellerte til meg. Trebinds-verket «Når tausheten taler» ble den første. Så skrev jeg «Den lange reisen til St. Croix», som var en til da helt ukjent historie for meg, men vel så spennende som den første.

Slaveriet på de dansk-norske karibiske slaveøyene var brutalt. Stikkord var grådighet, sexisme, rasisme, vold og drikk, religiøst og moralsk bigotteri og menneskers herjing i kapp med naturens. Det spørs om Team Bachstad utforsker disse tingene når de i siste episode av sitt Karibia-besøk stikker innom St. Croix.

For Skranefjells del handler det om å gi et mer nyansert bilde av livet i det dansk-norske samfunnet. – Ganske riktig var det både brutalt og nådeløst. Men mine undersøkelser viser at det hvite mindretallet på St. Croix besto av mennesker med forskjellig personlighet og verdier, som i alle andre små samfunn. Jeg har forsøkt å få frem de forskjellige «klasser» av slaver, da det var stor forskjell på behandlingen man fikk som husslave eller plantasjeslave. Jeg har også tatt med misjonsvirksomheten til Herrnhuterne, som blant annet drev skolegang for døpte slaver, forklarer Skranefjell.

Opplysningstidens idealer

Skranefjell har dokumentert at hennes hovedperson, Ferdinand, kom til St. Croix som ung jurist etter at han hadde arbeidet to år i Trondheim som amanuensis hos biskopen, en mann som var opptatt av opplysningstidens idealer om frihet, likhet og brorskap. Oppholdet i Trondheim preget Ferdinand, og det var med disse verdiene i bagasjen han reiste til St. Croix og møtte et helt fremmed og brutalt samfunn, som han etter hvert ble en del av. At han giftet seg med en «fri farget», som han senere tok med seg til Norge, tilsier at han likevel holdt fast ved noen av biskopens idealer. Han var også medlem av frimurerlosjen på St. Croix. Elisabeth, hans mye yngre fargede kone, hadde aldri har vært utenfor St. Croix, men forårsaket at det ble etablert en navneforbindelse mellom øya St. Croix i Karibia og nåtidens bydel St. Croix i Fredrikstad.

– Mye av handlingen er funnet gjennom slektspapirer og research, opplyser Skranefjell. – Hovedpersonene er virkelige. Det samme gjelder dokumenter/sitater som fremstår i romanen på originalskriftspråket (gammeldansk). Boken inneholder også, som vedlegg, en kort oversikt over hva som er hentet fra virkeligheten. Resten er fiksjon.

Ingen selvfølge

Det var ingen selvfølge at Else Skranefjell skulle bli forfatter. – Jeg er utdannet revisor og arbeidet siste del av mitt yrkesliv som Risk Management Manager før jeg gikk av med pensjon i 2012. Da begynte jeg å skrive skjønnlitterære romaner etter å ha drevet med slektsforskning en kortere periode. Skrivingen er en stor glede og er blitt nokså «altoppslukende» i livet mitt.

Målgruppen for historiene hennes er leseglade personer – både voksne og ungdom – som er interessert i å få vite mer om denne perioden i vår glemte fortid, men ikke ønsker å bli overforet med saftige sexscener eller med detaljerte avstraffelsesmetoder der blodet renner i strie strømmer. – Romanene om St. Croix vil gi mine lesere et bilde av hvordan dette lille samfunnet fungerte og hvordan maktutøvelsen var, avhengig av personligheten til den til enhver tid sittende generalguvernør, sier Skranefjell, som har et presist svar på hva som har vært drivkraften i skriveprosessen: – Min skriveglede! Dessuten var det dansk-norske slaveriet et meget spennende og ukjent tema.